Forsiden Nyheter Mat Tradisjonelle konserveringsmetoder reduserer matsvinn

Tradisjonelle konserveringsmetoder reduserer matsvinn

av Liv Jorunn Hind 04.06.2013

 Småskalaproduksjon av norsk tradisjonsmat kan spille en viktig rolle i å formidle og videreføre tidligere tiders konserveringsmetoder og utnyttelse av maten», skrev statsråd Trygve Slagsvold Vedum i et nyhetsbrev fra LMD for noen dager siden.

Mat som kulturarv
I Norge er den tradisjonelle kunnskapen rundt konserverings- og foredlingsteknikker godt forankret, forteller forsker Eva Narten Høberg ved Bioforsk Nord Tjøtta. Dette skyldes blant annet kort vekstsesong og sesongbetont høsting som er nært knyttet opp mot naturens produksjonsgrunnlag gjennom året.

– Vår streben etter å få maten til å vare så lenge som mulig utover den naturlige sesongen, har tvunget fram uunnværlig kunnskap som vi benytter oss av den dag i dag. Tørking er vår eldste konserveringsmetode, som i kombinasjon med røyking, speking, fermentering og senere salting, sylting og hermetisering, utgjør en svært viktig del av vår kulturarv.

Ferskhet som kvalitetsstempel?

I vår moderne matkultur er det et stort fokus på å tilby forbrukerne fersk mat. Kunnskap og bevissthet om råvarer og mattilberedning er i dagens samfunn mangelvare, og mange følger heller datostemplingen enn å stole på egen evne til å vite hvordan bedervet mat lukter og ser ut. Dette fører til at generelt sett går hver fjerde handlepose som bæres hjem fra butikken i søpla. Forbrukerne bør i større grad bevisstgjøres at ferskhet som kvalitetsstempel er en stor kilde til matsvinn. I dagens effektive samfunn hvor vi har tilgang til ferske råvarer 24/7, prioriterer de færreste å lære seg grunnleggende matlaging og forvaltning av matressursene som bæres i hus.

Økende miljøfokus

Mat konservert gjennom ulike tradisjonelle metoder har en helt annen holdbarhet enn fersk mat.

– I de siste årene har det vært en økende etterspørsel etter kunnskap om mat tilberedt etter disse metodene, sier Eva Narten Høberg. Hun er leder for studietilbudet Mat og matkultur som Høgskolen i Nesna, i samarbeid med Bioforsk Nord Tjøtta, har tilbudt siden 2005.

Verdens befolkning øker og for alt for mange er matmangel et stort problem. I den forbindelse har norske myndigheter satt som mål å øke den norske matproduksjonen med 20 % innen 2030.

– Det er viktig også å sette fokus på bedre utnyttelse av allerede produsert mat slik at ikke mer enn nødvendig går til spille og man får mest mulig ut av produksjonen, både med tanke på mengde og næringsstoffer, sier Høberg.

– Vi må slutte å fokusere på indrefileten i slaktet, og vi må slutte å kaste brokkolistilken, sier Høberg Hun presiserer at vi i større grad må lære av våre forgjengere i selvbergingshusholdets tid – av naturfolk og andre som fortsatt lever i pakt med naturen.  Vi må lære oss å utnytte de biologiske prosessene i større grad; fermenteringsprosesser som øker tilgjengeligheten av næringsstoffer og bidrar til at viktige byggesteiner når fram til cellene. Disse prosessene representerer tradisjonell kunnskap som må holdes levende

Legg igjen en kommentar